"Toner fra et piano"- en diabetesfremkallende roman

Cover

Original tittel: The Last Song

Forfatter: Nicholas Sparks

Antall sider: 415

"Toner fra et piano" handler om Veronica "Ronnie" og om hennes sommer med sin far. Foreldrene til Ronnie hadde tidligere blitt skilt og Ronnie hadde rettet alt av frustrasjonen sin mot faren som hadde "stukket av". Tre år senere sitter hun i en bil på vei til faren der hun skal være hele sommeren. Hun er av den opprørske sorten, tverr og vanskelig. Dette vil si helt til hun møter Will. Den siste personen hun trodde hun kunne falle for.

Nicholas Sparks

"Toner fra et piano" er skrevet av Nicholas Sparks. Som hver eneste bok Nicholas Sparks skriver, er dette " en rørende historie om en ung pikes første møte med livets realiteter." Jeg har en teori om at Sparks knasker på østrogenpiller mens han skriver bøker, for tidvis *host* hele tiden *host* virker det mer ut som det er en svært så hormonell kvinne som skriver. Nicholas Sparks har skrevet bøker som: Minnenes melodi (A Walk to Remember), Dagboken (The Notebook) og Kjære John (Dear John). De fleste av bøkene hans er kjente filmer, og det er han som skriver manusene (og bøkene bak) til disse filmene. 
Boka har, som de fleste i denne sjangeren ,*sukk*, noen forutsigbare partier. Jeg vil ikke utdype dette noe nærmere i tilfelle det er noen kan tenke seg å lese boka. Men tenk deg det mest klissete klisset som du kan overhode tenke deg, deretter legger du på 10% til. Da har du en Nicholas Sparks bok, 110% kliss. Et klisseeksempel: 

“He stared at her, knowing with certainty that he was falling in love. He pulled her close and kissed her beneath a blanket of stars, wondering how on earth he'd been lucky enough to find her.” - Nicholas Sparks, "The Last Song"

Nicholas Sparks' filmer. Ser du et tema?

Boka var ikke så ille som det kanskje høres ut som. Jeg likte deler av den, men store deler ble for likt de andre Nicholas Sparks-bøkene jeg har lest. Det var samme setting og den samme klissdialogen. Det funket bra i Minnenes Melodi og Dagboken, men dessverre er "Toner fra et piano" den svakeste av de tre som jeg har lest. Dette kan være fordi alle er svært like, men hvis du ikke har lest andre bøker av han kan det hende at man liker den. 


Den er skrevet for jenter/ 40-årige kvinner, noe som er svært tydelig på dialogen. Så jeg tror ikke gutter vil like den like mye som enkelte jenter. Den er helt grei, men av de 100 bøkene jeg leser årlig er denne ganske... overvurdert. Det er flere som liker bøkene til Sparks, men tidvis kjenner jeg diabetesen kryper innover meg. Jeg anbefaler heller de andre bøkene hans over denne, men hvis du liker litt "cheesy" og romantiske bøker, har du en vinner her.


-Amalie






Hvis jeg skal være helt dønn ærlig: man trenger ikke å lese "Toner fra et piano". Filmen er ganske lik og av samme kvalitet. Strengt talt trenger man vel ikke å se den heller, det holder med hvilken som helst Nicholas Sparks film ;)