 |
| Cover |
Forfatter: Caitlin Moran
Antall sider: 363
For vi må ta ordet "feminisme" tilbake. Vi trenger det virkelig sårt. Når statistikkene fortalte at bare niogtyve prosent av amerikanske kvinne anser seg som feminister- og bare toogførti prosent av engelske kvinner- tenkte jeg gjerne: Hva i all verden tror dere feminismen ER, damer? Hvilken del av "like rettigheter for kvinner" er det dere ikke forstår? Er det stemmeretten?Retten til å ikke tilhøre mannen du gifter deg med? Kampen for likelønn? Madonnas "Vogue"? Har alle fordelene begynt å GÅ DERE PÅ NERVENE?! eller var dere bare FULLE DA UNDERSØKELSEN BLE GJORT?!
- Caitlin Moran "Kunsten å være kvinne"
For vi må ta ordet "feminisme" tilbake. Vi trenger det virkelig sårt. Når statistikkene fortalte at bare niogtyve prosent av amerikanske kvinne anser seg som feminister- og bare toogførti prosent av engelske kvinner- tenkte jeg gjerne: Hva i all verden tror dere feminismen ER, damer? Hvilken del av "like rettigheter for kvinner" er det dere ikke forstår? Er det stemmeretten?Retten til å ikke tilhøre mannen du gifter deg med? Kampen for likelønn? Madonnas "Vogue"? Har alle fordelene begynt å GÅ DERE PÅ NERVENE?! eller var dere bare FULLE DA UNDERSØKELSEN BLE GJORT?!
- Caitlin Moran "Kunsten å være kvinne"
Boken "Kunsten å være kvinne" ble skrevet av Caitlin Moran. Hun er en prisbelønt spaltist som har gitt ut 4 bøker, der "Kunsten å være kvinne" er den bestselgende. Moran skrev sin første bok allerede da hun var 16, noe hun sier skjedde fordi hun ikke hadde noen venner på den tiden. Dette kommer tydelig frem i boken "Kunsten å være kvinne".
"Kunsten å være kvinne" er en blanding av en selvbiografi og en bok om feminisme. Boken starter med Caitlins 13-års dag. Hun veier 80 kg, har ingen venner og guttene i gata kaster stein etter henne. Videre gjennom boka går vi gjennom livet hennes, gjennom ungdomsperioden og helt til når hun blir mor. Underveis forteller hun om hvorfor det er viktig at feminisme ikke blir noe bare spesielle akademikere snakker om. Om at man ikke trenger å være helt ekstrem for å kalle seg feminist, at man rett og slett kan være en vanlig person.
Hvert kapittel er starter med at hun forteller en historie fra oppveksten. Hun glir deretter over i den feministiske delen. Dette gjør at hun skriver en del i fortid, mens hun samtidig skriver i nåtid. Caitlin Moran har et humoristisk og muntlig språk, og bruker Caps Lock hyppigere enn noen andre forfattere. Dette kan illustreres med sitatet ovenfor. Denne uformelle stilen gjør det enklere å lese, samtidig som at det blir en unik leseopplevelse. Hun henvender seg ofte til leseren, noe som gjør at det føles personlig, som om hun sitter ved siden og snakker direkte til deg.
For å konkludere dette, "Kunsten å være kvinne" er en sammensatt bok. Den er både seriøs og humoristisk. Man ler ser nærmest ihjel noen steder, mens man et halvt minutt senere blir tvunget til å filosofere over viktige spørsmål i livet. Dette kan sikkert virke skremmende for noen, men de morsomme delene er verdt hver eneste tunge side. Men det er nettopp dette som gjør at det er vanskelig å anbefale boken generelt. Hadde den bare hatt de hysterisk morsomme delene om oppveksten, hadde jeg kunne anbefalt den til stort sett de fleste. Men med disse feministiske delene, gjør dette boken litt tung å lese for en del. Jeg syns at boken føltes til tider lang, og noen ganger trodde jeg at jeg nesten var ferdig - selv om jeg i virkeligheten hadde mye igjen. Det er kanskje verdt å nevne at jeg ikke er spesielt interessert i feminisme, og at boka ble kjøpt på impuls pga. en anbefaling av noen som mente at jeg kunne like den. Dette gjør at jeg kan si at man trenger ikke å være ihuga feminist for å like den, det holder å være en vanlig person.
Hvert kapittel er starter med at hun forteller en historie fra oppveksten. Hun glir deretter over i den feministiske delen. Dette gjør at hun skriver en del i fortid, mens hun samtidig skriver i nåtid. Caitlin Moran har et humoristisk og muntlig språk, og bruker Caps Lock hyppigere enn noen andre forfattere. Dette kan illustreres med sitatet ovenfor. Denne uformelle stilen gjør det enklere å lese, samtidig som at det blir en unik leseopplevelse. Hun henvender seg ofte til leseren, noe som gjør at det føles personlig, som om hun sitter ved siden og snakker direkte til deg.
For å konkludere dette, "Kunsten å være kvinne" er en sammensatt bok. Den er både seriøs og humoristisk. Man ler ser nærmest ihjel noen steder, mens man et halvt minutt senere blir tvunget til å filosofere over viktige spørsmål i livet. Dette kan sikkert virke skremmende for noen, men de morsomme delene er verdt hver eneste tunge side. Men det er nettopp dette som gjør at det er vanskelig å anbefale boken generelt. Hadde den bare hatt de hysterisk morsomme delene om oppveksten, hadde jeg kunne anbefalt den til stort sett de fleste. Men med disse feministiske delene, gjør dette boken litt tung å lese for en del. Jeg syns at boken føltes til tider lang, og noen ganger trodde jeg at jeg nesten var ferdig - selv om jeg i virkeligheten hadde mye igjen. Det er kanskje verdt å nevne at jeg ikke er spesielt interessert i feminisme, og at boka ble kjøpt på impuls pga. en anbefaling av noen som mente at jeg kunne like den. Dette gjør at jeg kan si at man trenger ikke å være ihuga feminist for å like den, det holder å være en vanlig person.
