 |
| Jeg er er tydligvis en enhjørning |
La meg først si en ting: Jeg er ikke Anti-Facebook...
...jeg vil bare ikke ha Facebook.
Ahh! Videregående har startet, altså "Hvorfor-har-du-ikke-Facebook" sesong. Det skjer bestandig når jeg møter nye folk. Det evinnelige spørsmålet "Hvorfor har du ikke Facebook?!" går meg tidvis på nervene, men jeg skjønner hvorfor noen syns det er rart. Jeg skal prøve å forklare kort hvorfor, en gang for alle, jeg ikke har Facebook.
Hovedårsaken til at jeg ikke har Facebook er ganske enkelt: jeg liker ikke å dele privatlivet mitt med folk jeg ikke kjenner 100%. Det faller meg ikke naturlig å skrive hva jeg har gjort eller føler. For å være brutal: jeg bryr meg mest sannsynlig utrolig lite hva du har gjort i dag. Jeg føler meg som en igle som klistrer seg fast til folks privatliv når jeg leser ting på Facebook som andre viser meg. Det er bare slik jeg er som person.
I tillegg er Facebook en tidstyv. En gjennomsnittlig person bruker 40 min på Facebook daglig, altså 240 timer årlig. Tenk på det du kunne brukt de 240 timene på. Du kunne gjort noe av de tingene "du ikke har tid til". Jeg sier ikke at Facebook er den eneste tidstyven, men for meg er det mange andre ting jeg heller vil bruke tiden min på. Mange spør hvordan jeg leser så mange bøker årlig, men det handler bare om prioritering. Jeg velger å bruke tid på å lese, noen velger å bruke tiden sin på å være på Facebook.
En av årsakene for at jeg ikke har Facebook, er at jeg har kontakt med de jeg "bryr" meg om. Jeg har gode, dype vennskap med noen få. De som vil, får alltids kontakt med meg. Jeg prioriterer heller å skype eller faktisk møte personen jeg snakker med, over å sende facebook-meldinger og kommentarer til halvveis-bekjente. Personlig syns jeg dette har fungert bra, men en god del av vennegjengen min er også "enhjørninger". For å stille deg som leser et spørsmål: hvor mange av de 500 Facebook-vennene dine vil du faktisk regne som "venn" i virkeligheten?
En viktig ting å merke seg er at det holder ikke med å ha Facebook, man må være online 24/7. For det å ha Facebook, men å være inaktiv er vel egentlig det samme som å ikke ha kontoen? Er det ikke like greit at jeg ikke har Facebook, siden jeg ikke kommer til å bruke kontoen? Jeg mener at det er et poeng å ha kontoer på alle mulige nettsteder hvis man ikke bruker de. Jeg vet at jeg ikke kommer til å bruke Facebook siden jeg har prøv andre sosiale medier, uten at jeg faktisk brukte kontoene. Det endte opp i en stor deaktiveringsrunde, rett og slett en opprydding i kontoer som faktisk ble brukt.
Jeg har altså greid meg uten kommentering, poking og likes i flere år. Jeg står her fortsatt. Jeg er i live. Har det vært lett å være uten Facebook? Nei. Angrer jeg på at jeg har valgt å ikke være på Facebook? NEI, absolutt ikke. Det er faktisk en av de avgjørelsene jeg angrer minst på.
-Amalie
Dette er noen av mine synspunkt, jeg kunne skrevet i det uendelige om grunner for å ikke ha Facebook. Jeg ser selvfølgelig at det er fordeler, men for min del veier grunnene MOT tyngre enn de FOR. Jeg beklager hvis du trodde at jeg var medlem i en suspekt kult, men det er ganske enkelt fordi jeg ikke orker styret med Facebook.
